I denne vannforvaltningsplanen er det samlet informasjon om vassdragenes tilstand samt nødvendige tiltak for å forbedre og opprettholde vassdragenes tilstand i vannforvaltningsperioden 2022–2027 i Tana-Neiden-Pasvik vannregion. Planen omfatter den del av den norsk-finske vannregionen som ligger på finsk side. Det er lite befolkning og små bosettingskonsentrasjoner i området. Den menneskeskapte belastningen i området på finsk side er liten og det finnes knapt problemer med vannkvaliteten. Belastende faktorer i området er i hovedsak skogbruk, lokalsamfunn samt spredt bebyggelse og ferieboliger, lokalt også maskinell gullgraving. Menneskelig virksomhet har hatt størst innflytelse på tilstanden i Pasvikvassdraget. Langs Pasvikelva, som delvis er en grenseelv mellom Norge og Russland, er det bygget sju kraftverk og Enaresjøen og Rahajärvi reguleres etter kraftbransjens behov. Tanaelva og Neidenelva er viktige elver for reproduksjonen av atlanterhavslaks. I Tuulomajokivassdraget hindrer kraftverkene på russisk side vandrefisken i å gå opp i elva. I Tanaelva vassdragsområde har menneskelig virksomhet stedvis økt erosjonen og veibyggingen har medført bl.a. hindre for laksen i å gå opp i elva, hvorav en del er fjernet. Jord- og skogbrukets innflytelse i vannregionen er mindre enn andre steder i Lappland. Et eget spesialproblem i området er å hindre fremmede arter og fiskesykdommer i å spre seg. Spesielt er tiltak mot den farlige lakselusen for laksebestandene i elvene som renner ut i Ishavet viktige i vannregionen. De anslåtte grunnvannsreservene i vannregionen er med tanke på dagens bruk rikelige og risikoene for grunnvannsområdene er små. Tiltakene fokuserer på å opprettholde vassdragenes nåværende tilstand. Det foreslås tiltak for å begrense belastningen fra bosetting og jord- og skogbruk. Ulempene med reguleringer dempes og overvåkingen av grunnvannsområdenes tilstand intensiveres. Spredningen av fremmede arter og fiskesykdommer i elvene som renner ut i Ishavet er en alvorlig trussel, og det kreves tiltak for å redusere denne trusselen. Effektivisering av tiltak i tråd med dagens praksis, internasjonalt samarbeid og lovgivningsmessige virkemidler er nødvendige for oppnå målet. I tillegg er det i vannforvaltningsplanen foreslått styringsmidler samt forsknings- og utviklingstiltak for forskjellige sektorer. For virksomheter som krever tillatelse, som punktbelastning fra industri og annen forretningsvirksomhet og lokalsamfunn, tas det hensyn til målene hovedsakelig i praksisen for å gi tillatelse i tråd med det til enhver tid gjeldende lovverk. Å opprettholde målet om god tilstand i grunnvannsområdene forutsetter også i fortsettelsen at det tas hensyn til behovet for å verne grunnvannsområdene i planleggingen av arealbruken og ved plasseringen av virksomheter som medfører risiko.